Det blir en interessant sak for britisk «Høyesterett» (HIgh Court) etter hvert: Et kristent ektepar har blitt nektet å bli fosterforeldre på grunn av at de sier at de aldri vil kunne fortelle et barn at homofili er ok.

Jeg synes det er en interessant sak. Alle skal ha lov til å ha sine personlige religiøse meninger og oppfatninger, naturligvis. Ingen skal nekte noen å synes at homofili er galt. Men det er et skritt derfra til å sette nettopp disse personene til å oppdra barn i de tilfeller hvor samfunnet må ta over ansvaret for barna. Hvis barnet selv viser seg å være homofil, for eksempel, trenger barnet støtte og omsorg, ikke fordømming. Som vi har vært enige om lenge ihvertfall i Norge: det er ingen menneskerett verken å få barn eller å være fosterforeldre.

Christian Legal Center, som støtter paret, sier at de «er et kjærlig, kristent par, som tidligere, og kunne i framtida, gi et vidunderlig hjem til et sårbart barn.» Dette går jo rett i kjernen av spørsmålet – er hjemmet vidunderlig for det sårbare barnet hvis det skulle slumpe til å være et homofilt barn?

(Og for ordens skyld: avgjørelsen i Storbritannia er tatt ut fra en konkret vurdering av et enkelt søkerpar, og er ikke noen generell utelukkelse av en gruppe foreldre.) (Telegraph)