Uganda har markert seg nok i denne bloggen med forslag om dødsstraff for homoseksualitet og for aviser som outer homofile under overskriften «Hang Them». Det er interessant å se noe helt annet: en skildring av en vanlig kveld på byen for en homofil ugander.

«Min mann gjør litt husarbeid. Ja, jeg burde vært sammen med ham. Men jeg er ikke det. Vi har et komfortabelt forhold. I går, tidlig denne morgenen, var vi i en bar og danset, holdt hverandre tett.

Det er sant.

Og dette er det eneste stedet som, på et bestemt tidspunkt, blir til en virkelig homobar. Det var denne overraskede mannen, streit, som så ut som han var der for første gang. Han kunne ikke tro at vi var der. Vi, som i homofile mennesker, homofile ugandere.
(…)
Kom hjem sent, i seng, og holdt rundt ham når jeg våknet opp, kjærester. Og nå sitter jeg i hagen og han gjør husarbeid. Hjemmekos.» (Gay Uganda)

Ikke akkurat noen nyhet, dette, bare en skildring av et hverdagsliv i Uganda som utfyller bildet som de store, stygge nyhetene gir. Det er rom for kjærlighet også i Uganda. Men det rommet trenger å bli større, ikke mindre.