En artikkel i BruDirect forteller om et lite forskningsprosjekt for å finne ut om homoseksualitet i Brunei. Men nyhetssaken sier mer om holdninger til homoseksualitet enn om homoseksualitet i seg selv, synes jeg.

Allerede i innledningen påpekes det at «Brunei Darussalam er ikke fritatt fra det sosiale fenomenet homoseksualitet til tross for landets image som «fredelig og harmonisk»» – som om det skulle være noen motsetning der. Og artikkelen bruker mye plass på å forklare forskjellen på homoseksuelle menn og feminine menn.

Artikkelen går så over til å beskrive intervjuene med 29 homoseksuelle menn. 24 av de 27 som svarte på spørsmålet, «innrømte» å ha hatt sex med andre menn. «Tolv av mennene sa at de ikke ba om betaling når forslaget om å utføre seksuelle handlinger ble bragt opp.» Forskernes konklusjon var at dette er en indikasjon på at det å ha seksuelle relasjoner er «den viktigste agendaen» til de homofile. Artig – betyr dette at det å ha seksuelle relasjoner er «den viktigste agendaen» for de heterofile også?

Og slik fortsetter det. Forskerne bruker de 29 intervjupersonene til å konkludere med hva homofile menn er opptatt av, nemlig utseende.

Det er planer om å gjøre forskning på homoseksualitet også blant kvinner i Brunei.

I kommentarfeltet til artikkelen får forskerne ros for å se på dette, fordi dette er et fenomen som staten må gjøre noe med før det blir ukontrollerbart…