Utlendingsdirektoratet (UDI) skal få laget en film om LHBT-personer som skal vises på asylmottakene. Målet er å forebygge diskriminering og bedre asylsøkeres forståelse av norske forhold, leser vi i Dagen Magazinet. De skriver videre at «Asylsøkerne skal gjennom filmen få møte et norsk, lesbisk, gift par med to små barn, en homofil gutt som forteller hvordan det var å «å komme ut av skapet», og en homofil innvandrer som har hatt tøffe opplevelser etter at han stod frem.»

Regissøren Mari Finnestad forteller at filmen har dobbelt mål: både at asylsøkere forstår at LHBT-folk har rettigheter som de må respektere når de blir en del av det norske samfunn, men også at asylsøkere som selv tilhører LHBT-gruppa får vite at det finnes noen som kan hjelpe.

Dagen Magazinet har naturligvis også funnet noen som er negative. Ekteskapslovmotstanderen Jan Harsem sier at «Det underslås at dette er kontroversielt i Norge.» Men det er jo ikke slik at et tema er «kontroversielt» bare fordi en liten ytterfløy er motstandere. I Norge i dag er det ikke kontroversielt at LHBT-folk skal ha like rettigheter med ikke-LHBT-folk.

Også den danske avisa JydskeVestkysten har funnet en kritiker. Uzma Andresen, tidligere leder for en forening som kalles Etnisk Ligestilling, mener at filmmakerne «antager, at asylansøgerne ikke har forståelse for homoseksualitet. De ser ikke, at der er en del af dem, der søger asyl, der kommer fra et samfund, hvor de selv stikker ud. Enten i forhold til seksualitet eller deres religiøse eller politiske overbevisning.» Det forekommer meg å være en forhastet konklusjon, all den tid filmen er laget enda.

(Les også Gaysirs sak om filmen.)

(Oppdatering: I Panbladet fortsetter debatten med innlegget «Norge og tvangshomotolerancen» – igjen overraskende kritisk basert på en film som ikke er laget enda.)