Nyheten om at Norge har fått en politidirektør som er homofil og også har fått barn ved surrogati, er fortsatt av interesse for norske medier, drøye to uker etter at det ble allment kjent.

På onsdag skrev VG om at FrPs Per Sandberg, som også er leder i Stortingets justiskomité, mener at Øystein Mæland «omgår norsk lov ved å hente barn i USA». VG skriver: «Han fremholder at det finnes norske lover som også gjelder i utlandet, men ikke den som omhandler surrogatbarn. Dermed kan de som vil omgå norsk lov, ved å hente barn i USA, hvor det er lov.» KrFs Øyvind Håbrekke følger opp i torsdagens VG med å si at «I sitt virke som politidirektør vil han ofte jobbe med saker der nordmenn reiser til utlandet og gjør ting som er tillat der, men ulovlig i Norge. Det må bli en utfordring for ham selv, men også for hans medarbeidere.»

Jeg vil nok tolke situasjonen motsatt av Sandberg. Som han selv peker på, står det Stortinget fritt å vedta lover som gjør handlinger forbudt for nordmenn selv om de skjer utenfor Norges grenser. Det er Stortinget som selv må vurdere når de ønsker å gjøre forbud gjeldende kun innenlands eller også utenlands. Når de bevisst lar et forbud gjelde kun innenlands, er det ikke «omgåelse av loven» å gjøre det utenlands. Og hva Håbrekke tenker, forstår jeg ikke. Hvorfor skulle det være et problem for politiet å håndtere at ting som er forbudt i Norge er tillatt i andre land? Dette har man håndtert greit lenge – og vi har sikkert hatt politidirektører som har kjørt på venstre side av veien, røyket på restaurant eller kjøpt vin på dagligvareforretninger – i utlandet. Norsk politi følger opp norske lover.

Og i går kom også vår alles Nina Karin Monsen på banen. I Norge IDAG. Etter å ha påpekt at norsk lovgivning i dag står i veien for at Mæland og hans partner/ektefelle begge skal regnes som barnets far, havner hun som vanlig ute i parodien, med ordbruk som «den forfalskede ekteskapsloven», «mennesker som praktiserer gjensidig onani», «disse intellektuelle parvenyene» og «Verden er et globalt sammensurium av galskap og politisk ideologi». Og hennes analyse av det politiske landskapet i Norge er ubetalelig: «Storberget, Stoltenberg, Huitfeldt, Halvorsen og Solberg har ikke andre venner enn homofile og deres støttespillere.» Ap, SV og H har vel fortsatt godt over halvparten av de stemmeberettigede bak seg? (Og i tillegg kunne godt Venstre vært tatt med.) Det er altså mange homofile og støttespillere av homofile i Norge…

Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, reagerer kraftig på angrepene mot politidirektøren. (Det synes for øvrig å være den eneste grad av reaksjon han noen gang har – but I digress…) «Vi som er ansatt i politiet er opptatt av hvordan Øystein Mæland vil løse de faglige utfordringer han står ovenfor i jobben som politidirektør,» sier Johannessen, og fortsetter: «Å stille spørsmål ved Øystein Mælands integritet på grunn av hans seksuelle legning er lavmål».