«Det er like greit å forberede seg med det samme – forskningsartikkelen til Mark Regnerus i julinummeret av Social Science Research kommer til å bli sitert hyppig av motstandere av homorettigheter», skrev jeg for et par uker siden. Det tok ikke lang tid før Nina Karin Monsen gjorde som forventet.

I et noe usammenhengende innlegg i Norge IDAG viser Nina Karin Monsen til «den store amerikanske undersøkelsen som viser at barn med lesbiske kvinner som omsorgspersoner skårer langt under barn av heterofile, på alle viktige punkter» som begrunnelse for å trekke tilbake et tidligere utsagn om at «Det er like stor forskjell på dem (lesber) som på alle andre. Er de modne og fornuftige og har kjærlighet og gi, spiller det ingen rolle hva slags seksualliv man har.» Ja, det er Regnerus-undersøkelsen hun viser til, og nei, det ser ikke ut til at hun har satt seg inn i den.

Undersøkelsen sier noe om barn som har foreldre der en eller begge hadde kjærlighetsforhold til en av samme kjønn mens respondenten var barn. Den sier altså ingenting om barn som har lesbiske kvinner som omsorgspersoner. I hele undersøkelsen er det bare ytterst få barn som har vokst opp med lesbiske kvinner som omsorgspersoner. Regnerus blander sammen disse få tilfellene med barn som har vokst opp med en mor og en far men hvor den ene eller begge av disse har hatt sidesprang med noen av samme kjønn, for eksempel. Altså ikke noe grunnlag for å trekke tilbake en påstand om at lesbiske kan være like gode foreldre som andre.

Igjen: Regnerus vil vi høre om både titt og ofte. Hans undersøkelse vil bli brukt til å påstå at homofile er dårligere omsorgspersoner enn andre. Det er viktig å vite at hans undersøkelse ikke kan brukes til å si noe sånt. Ihvertfall ikke hvis man har ambisjoner om å være noenlunde redelig og etterrettelig…