Sally Ride nådde overskriftene i 1983, da hun ble den første amerikanske kvinne i verdensrommet. Hun nådde overskriftene igjen etter sin død i 2012, da mediene forsto at hun var lesbisk. (Og i Aftenposten også nevnt fordi hun var norskættet – langt der ute.)

Sally Ride var på to romferder, ble senere blant annet deltaker i undersøkelseskommisjonen etter Challengerulykken, og ble professor i fysikk i San Diego på sine «gamle dager». Når hun døde forrige mandag, skrev søsteren i nekrologen at hun etterlot seg «Tam O’Shaugnessy, sin partner gjennom 27 år». Dermed ble Ride en heltinne også for homobevegelsen.

Mitt Romney tweetet at han ble inspirert av Sally Ride, og fikk raskt spørsmålet om hvorfor hun og hennes kjæreste da ikke skulle ha de samme rettigheter som heterofile. (FAIL blog) Men ganske raskt kom også motforestillingene på banen – når Sally Ride selv ønsket å komme ut av skapet etter sin død, er det da riktig av homobevegelsen å bruke henne så kraftig? (Queerty) Men selv heller jeg vel til å være enig med Rex Wockner i The San Diego Union-Tribune: «American hero Sally Ride did one more great thing the day she died. She showed America, again, that LGBT people really are everywhere, including even in outer space and already in our history books.»

Se også:
Têtu: La première astronaute américaine fait son coming out… après sa mort