I kjølvannet av at Ugandas president Museveni har undertegnet Anti-Homosexuality Bill, har det i Danmark blitt en diskusjon om bistanden til Uganda. Danmark har pleid å gi cirka en tredjedel av den årlige bistanden å cirka 300 millioner danske kroner via regjeringsapparatet, men har i dag omdirigert 47 av disse millionene til andre formål, blant annet tiltak for homofile.

Professor emeritus Holger Bernt Hansen ved Senter for Afrikastudier ved Københavns Universitet kritiserer tiltaket, og mener at homofile vil få skylden for kutt i bistanden. Videre mener han at det er et merkelig signal Danmark gir: «Normalt krever giverlandene at Uganda skal respektere demokratiet. Men i denne saken gjør man det motsatte. Loven har vært gjennom en full demokratisk prosess og er blitt vedtatt i parlamentet, og nå vil man altså ha presidenten til å koble fra demokratiet i akkurat denne saken.» (Politiken)

Dette er jo et pussig standpunkt, siden presidentens rett til å la være å undertegne lover også er en del av demokratiet, og at det ikke er uvanlig at giverland krever at menneskerettigheter skal bli fulgt. Utviklingsminister Mogens Jensen svarer på tiltalen slik: «Uganda er i sin fulle rett til å gjøre som de gjør, men vi har også lov til å påpeke at de går imot konvensjoner som de selv har underskrevet, og landets egen grunnlov. Vi kan bestemme over hva våre bistandskroner går til, og her er vår klare holdning at de skal gå til prosjekter som arbeider for menneskerettighetene.» Til påstanden om at homofile vil bli syndebukker, svarer han «Det er det jo alltid en potensiell risiko for, men jeg har vanskelig for å se hvordan de kan bli straffet mer enn de allerede blir ved at denne loven er vedtatt.» (Politiken)

Liknende diskusjon vil sikkert også dukke opp i Norge etter at Norge holder tilbake 50 millioner av bistanden til Uganda. Forhåpentligvis vil Mogens Jensens argumenter også få gjenklang i Norge.

Les også:

• Bistandsaktuelt: Norge kutter Uganda-bistand etter homolov