Det har vært lite aktivitet her i bloggen i det siste, men desto mer aktivitet på twitterfeeden @Homonytt, hvor jeg har delt nyheter fra hele verden. For daglig nyhetsoppdatering anbefaler jeg å følge med der (se også i høyremargen på denne bloggen). Men jeg har lyst til å kommentere noen av sakene her.

I Uganda er det som vanlig stor aktivitet – den nye antihomoloven ble kjent ugyldig av grunnlovsdomstolen (fordi det ikke var nok representanter til stede da den ble vedtatt), men homoseksualitet er fortsatt forbudt. Samtidig jobber parlamentarikerne hardt for å få på plass en ny antihomolov. Denne gang sørger de nok for å være tilstrekkelig mange til stede også.

I Gambia har man på sin side valgt å vedta en antihomolov inspirert av Uganda. Denne gir livstidsstraff for «gjentatt homoseksualitet», for eksempel. President Yahya Jammeh vil neppe bruke sin vetorett, siden han tidligere har tatt til orde for å «bekjempe homofile på samme måte som vi bekjemper malariamygg, om ikke enda mer aggressivt».

I Norge har det vært sterke følelser i sving i forbindelse med TV-serien «Født i feil kropp». Serien har vært en flott synliggjøring av den gruppa mennesker som føler at de er født i feil kropp. Samtidig har den hatt et ukritisk syn på en del kjønnsroller – i serien uttaler folk ubekymret at det å leke med dukker er en jenteting, for eksempel. Folk som er født i sin kropp, men som er misfornøyd med kjønnsstereotypiene i samfunnet, får dermed mye å hisse seg opp over (med rette). Og det er vel greit – at man både kan ha full respekt for den kampen «født i feil kropp»-folka står i, og samtidig ta en seriøs diskusjon om en del av utsagnene folk i serien kommer med. (Derimot er jeg litt tvilende til om det er riktig å kritisere serien som sådan for ikke å ha med folk som ikke kjenner seg igjen i «født i feil kropp»-retorikken. Det må være lov å portrettere noen mennesker uten å samtidig portrettere alle andre som kunne ha utvidet perspektivene.)

I USA er det en evig strøm av nyheter om rettsavgjørelser – homoekteskap beveger seg gjennom rettssystemene i veldig mange delstater, og en del har allerede nådd Høyesteretts bord. Det kan komme en avgjørelse i Høyesterett allerede dette rettsåret (dvs. sannsynligvis i juni 2015) som slår fast om det er grunnlovsstridig å nekte homofile ekteskap. Men foreløpig er det ikke engang sikkert at Høyesterett vil ta i saken, siden avgjørelsene på nivået under ikke spriker noe særlig.

Så kan man bli nedbrutt av brutal kriminalitet rundt om i verden. Denne måneden for eksempel drapet på 18 år gamle João Antônio Donati i Brasil. Han var homofil, men om homohat var motiv for drapet undersøker politiet fortsatt. 16 år gamle Sergio Urrego fra Colombia, derimot, begikk selvmord etter at skolen hans skapte problemer for ham. Slike saker minner oss på at ryktene om at homokampen er over, er sterkt overdrevet.

Grindr – den populære sjekke-appen – har justert funksjonaliteten sin etter at de forsto hvor lett det er å bruke avstandsangivelsene i Grindr til å finne ut de andre brukernes nøyaktige posisjon. I samme slengen har vi blitt oppmerksomme på at Grindr brukes aktivt også i land som Saudi-Arabia, Iran og til og med Nord-Korea. Siden det bare krever elementær matematikkunnskap å finne andre brukeres posisjon er det fare for at politiet i homofiendtlige land allerede har brukt Grindr til å kartlegge sine homofile.

Og så leser jeg hos LBGTQ Nation at homoaktivister er rasende fordi to heterofile menn har giftet seg på spøk i New Zealand. Homoaktivistene mener at paret gjør narr av ekteskapet som institusjon og trivialiserer homokampen for ekteskap. Jeg tenker at de bør finne noe bedre å klage over – når ble det homoaktivisters kampsak å kjempe for ekteskapets status? Paret går i fotsporene til millioner av andre par som har gjort narr av (det heterofile) ekteskapet ved å gifte seg på tull eller i fylla. Kampen for like rettigheter handlet om at også homofile skulle kunne gifte seg, ikke at det homofile ekteskapet skulle være så mye mer alvorstungt enn det heterofile!